Jotner

I den verden vi kjenner fra norrøne myter, er gudene i konstant konflikt med en gruppe vesener som kalles jotner. Samtidig har gudene nære slektskapsbånd til jotnene: For eksempel var Odins mor en jotunkvinne, og Ty ser ut til å ha en jotun til far. I tillegg har flere av gudene, blant andre Odin og Tor, barn med jotunkvinner.

Da verden ble til, oppstod jotnen Yme som ett av de første vesener, og fra han kommer jotnene. Odin og de to brødrene hans dreper Yme og lager den materielle verden av liket. De fleste jotnene drukner i blodet fra Yme, men ikke alle… Dermed er grunnlaget lagt for hovedkonflikten i norrøn mytologi, den mellom guder og jotner.

Det finnes jotner av mange ulike slag, eller iallfall med mange ulike navn: bergriser, riser, rimtusser, tusser og troll. I den norrøne mytologien er ikke jotnene nødvendigvis slik trollene til tider er i yngre folkediktning: store, sterke og dumme. Jotnene i norrøn tradisjon har gårder og sivilisasjon, og de kan være fagre, mektige og kloke. Monstrøse kan de også være. Bestemoren til Ty sies å ha ni hundre hoder i eddadiktet Hymeskvadet (strofe 8).

Kilder og videre lesning: NGH§5–8, www.hunnestad.org

Mer om avbildningen på runesteinen: Grunnen til at dette motivet knyttes til en jotunkvinne ved navn Hyrrokken, er at Snorre Sturluson forteller at hun red en ulv og brukte hoggorm til tømmer (i Snorres Edda). Se nærmere på bildet over!